Det ligger i menneskets natur å være misunnelig. Misunnelig på ting vi ikke kan, ting vi ikke har og ting vi ikke forstår. Vi har alltid ønsket å kunne fly like mye som å puste under vann. Nå har teknologien kommet så langt at begge deler er mulig. Men vi må ha hjelp og det kan være farlig om en ikke får opplæring og skjønner alle aspektene ved det du skal drive med. Og det kommer ikke gratis.

Ett av målene til H2O var å ta dykkelappen i løpet av året. Og det store målet er å dykke i Kenya! Tropiske Kenya med fisker en ellers bare ser i akvarium svømmer rundt deg på alle kanter. Fiskene er også uredde, de vet ikke at mennesket er verdens farligste rovdyr, nettopp pga at vi ikke hører hjemme i det våte element. Det var en drøm verdt å jobbe for!

Første del av dykkerlappen er dykkerteori. Det er her du skal forstå helheten og kunne handle på rett måte i vannet. Ved hjelp av dyktige instruktører blir du guidet gjennom dykkingens verden med noen dypdykk i enkel fysikk, anatomi, teknikker og utstyr og mye mer.

Så komme tiden da vi skulle prøve oss i vannet med utstyr på for første gang. Et basseng med beliggenhet Sandefjord ble leid en kveld/natt og elevflokken plumpet uti det blå klorholdige-vannet på ordre fra instruktør. Her ble vi tatt med gjennom ”the basics” og følte oss straks mye tryggere på at dette ikke var så skummelt som en skulle antatt. Det var rett og slett en herlig følelse å kunne ”puste” under vann. Vi var alle oppglødde og spente på fortsettelsen.

Den uken da vi skulle gjennomgå de obligatoriske dykkene var ikke værgudene på vår side. Værmeldingen kunne fortelle mye vind, kulde og nedbør, men vi hadde ett tett tidsskjema å følge, så vi måtte fullføre. Instruktørene visste i midlertidig råd. De visste om en plass nær Porsgrunn hvor vinden ikke ville ta tak i den grad den ville gjort på den åpne kysten. Så vi startet hver morgen med å kjøre en halvtime før vi satte i gang med dykkingen.

Alle elevene synes, forholdene til tross, at dykking, det var stas. Og alle fullførte med overbevisning. Nå var det bare å senke skuldrene og nyte at alle hadde fått dykkerlappen og gjøre seg klar til tropiske farvann. Feiring ble det også i form av taco senere på kvelden.