En av «snakkisene» den siste tiden har vært den gode maten på skolen…

Supper så fulle av godsaker at man kan spise dem med gaffel, dampede blåskjell, adneconfit og dessert flere ganger i uken. Kjøkkenpersonalet har gitt den lokale junkfood-sjappa sterk konkurranse og elevene blir vinnerne.

«Å lage 4 måltider til 120 personer hver dag høres kanskje ut som en stor utfordring, men i sommersesongen under større arrangementer hender det vi har uker med over 900 gjester –da får vi virkelig kjørt oss» -forteller Stian Sørsdal som er husholdsleder. «Til daglig er ikke antallet større enn at vi kan få til litt ekstra og maten smaker da også litt bedre».

Nytt av året er også at matavfallet blir veiet. «Det verste vi vet er å kaste mat! Vi ønsker at elevene ikke skal ta maten for gitt og ikke forsyne seg mer enn hva man klarer å spise. Det burde være en selvfølge, men dessverre ser vi at mange ikke har fått med seg denne lærdommen hjemmefra. Maten på vårt bord er et resultat av en lang næringskjede og det ligger mye arbeid og tid bak et måltid, fra produksjon til tilberedelse. Dyr blir avlet opp ene og alene for å gi oss mat. Da er det ingen god ting å kaste mat.» Om matavfallet blir for høyt så vil det få konsekvenser for elevene; salatbaren vil kunne bli stengt, sjokoladepålegg eller desserter vil heller ikke bli servert. «Studieturene vil nok være en øyeåpner for mange da elevene besøker land som ikke er like heldige som oss. Sånn sett håper vi at også lærerne er med på å påvirke elevenes forhold til maten»

«Noen dager er det veldig stille i matsalen, da vet man at maten faller i smak. Samtidig er det en umulig oppgave, og heller ikke nødvendig, at alle skal være fornøyd. Alle kan ikke like alt –det gjør ikke vi som lager maten heller, det er tross alt en smakssak!»

Kjøkkenet driver også catering og sysselsetter 1-2 årsverk på dette alene. «Vi leverer til alle typer arrangementer; Konfirmasjon, bryllup, julebord osv. Dette tvinger oss til å holde høy standard og tenke kommersielt riktig.»
Sørsdal skrev oppgave om mat på folkehøyskoler i forbindelse med sin Bachelorgrad og fikk således sett andre skoler litt i kortene. «Vi er nok ikke ekstraordinære, vi har stort sett de samme budsjettene å jobbe ut fra, men det er det som er litt gøy også da –å få mest mulig ut av hver krone.»