Buss, ferje, buss, ferje og buss -Musikklassen har oppsummert årets studietur…

Leipzig

Etter en kort busstur ankom vi den middels vakre byen Leipzig. Vi sjekket inn på høykvalitetshotellet Ibis, og spiste deretter middag på den lokale kinarestauranten, før kveldens begivenhet; en todelt forestilling på kulturhuset. Første del av forestillingen var en danseoppvisning med fem småslitne dansere som kastet seg hengivent over scenen. Ingen forstod et plukk av budskapet, men alle var meget imponerte, og diskusjonene fortsatte langt utover kvelden om dette hadde handlet om tysk historie, kvinneundertrykkelse, syndefallet, materialisme, sosialisme eller nynazisme. Andre del av forestillingen var en solo-performance av en gal mann ved navn Ivo Dimchev. Her var det delte meninger, der de fleste syntes hans gale opptreden lignet mest på ødelagte sirener, mens andre mente hans omfattende stemmebruk klarte å fange dem i sitt eget sinn og forføre dem langt inn i musikkens mystiske verden.

Andre dag i Leipzig stod vi opp seint og besøkte Thomaskirche, noe Stian likte veldig godt. Deretter dro vi til Bachmuseet, der fjorårets elever hadde insistert på at vi skulle tilbringe dobbelt så langt tid som dem. Det satte vi stor pris på, for en time var slettes ikke nok på de to fascinerende rommene i det lille museet. Doen var også veldig bra, og for en gangs skyld gratis. Senere på dagen skulle vi besøke Nicholskirche, der det skulle være ”Musikk og meditasjon,” noe vi så veldig fram til. Det viste seg riktignok når vi kom dit at dette egentlig var en minnesamling for de som døde under krigen, og vi fikk oppleve et par timer spennende tyskundervisning i komfortable seter. På kvelden skulle vi på en jazzklubb som lå rett nedi svingen, men da vi kom frem viste seg at vi hadde fått feil tidspunkt og sted. Heldigvis fikk vi en kopp kaffe som plaster på såret.

Tredje dag: På formiddagen hadde vi workshop i lobbyen på hotellet og øvde på våre flotte julesanger, mens resepsjonspersonalet fikk seg en god latter. Vi tok det med et smil, og var glade for å kunne glede andre med vår lystige førjulsstemning. Etter noen timer fri, der vi fikk utforske byen litt, og alle hadde gått seg vill et par ganger fikk vi spise middag på en italiensk restaurant. Kveldens forestilling het ”Five Gentlemen,” og var en interessant opplevelse. Fire meget begavede menn sang morsomme sanger på tysk, og imponerte oss med sine kraftige og forskjellige stemmer både lenge og vel og litt til. Vi stavret oss ut derfra på våren en gang og gikk slitne, men fornøyde og la oss.

Dagen etter hadde vi nok en gang workshop i lobbyen, der vi hadde en kort samtale om det som skulle bli kveldens hovedattraksjon og det Ståle hadde gledet seg mest til: musikalen ”My fair lady.” Resten av dagen gikk med til det vanlige. Linn Kristin og Rebecca fant sminkehimmelen, Christian forelsket seg i en nydelig blondine, Stian handlet diverse snuskete midler av en hardbarket Hells Angels-fyr, og Inge syklet. På kvelden så vi begynnelsen av musikalen, men ble litt skuffet da vi til vår store overraskelse innså at den var på tysk. Heldigvis fikk mange tatt igjen litt skjønnhetssøvn, så turen var ikke helt forgjeves. Etter pausen sa Birgit at vi fikk lov til å dra, og til Ståles frustrasjon var det ingen som ble igjen.

BERLIN

Etter Leipzig reiste vi videre til storbyen Berlin. Siden vi lå litt etter tidsskjema dro vi direkte på Wilco konsert. Dette var en god opplevelse for enket av elevene, mens andre ikke likte det like godt. Konserten startet med et litt kjedelig oppvarmingsband kallet Jonathan Wilson, før Wilco inntok scenen en liten time etterpå. Konserten varte ca. 2 timer og bød på en stor bredde av musikalske opplevelser. Vår halvgamle skalla lærer ble rørt til tårer og mente det var den mest dynamiske musikkopplevelsen han hadde vært med på. Etter innsjekk på et fint hotell, fikk vi noen timers søvn før nye opplevelser stod for tur. Vi hadde en samtale om konserten som vi hadde vært på dagen før og snakka litt om operaen som vi skulle på samme kveld. Etter operaen “Tannhäuser” satt klassen igjen med blandede tilbakemeldinger. Operaen ga en stor visuell opplevelse, det var høy kvalitet på operasangerne, men selve operaen ble av de fleste betegnet som for lang.

14. November var dagen for de store motsetninger. Vi starta dagen med omvisning gjennom Berlin fra bussen. Vi hadde en liten stopp ved Brandenburger Tor, før turen gikk videre til Sachsenhausen. Vi fikk mange sterke inntrykk om hvordan fangene som satt i leiren hadde det. På forhånd hadde vi lest oss opp om hvordan fangenes hverdag var, men å komme dit å se leiren i virkeligheten ble for mange veldig sterkt. Derfor ble det en ekstra stor kontrast å gå på konsert med Alice Cooper konsert på kvelden. Konserten var et fyrverkeri av et sceneshow, der det var mange middelaldrene menn med skinnjakke og øl-krus i hånda som hoppa opp og ned gjennom hele konserten. For en del av elevene ble dette høydepunktet på turen. Alice Cooper holdt seg godt med tanke på alderen, og de fleste elevene satt igjen med en god konsert opplevelse. Neste dag var det tilbake til virkeligheten og vi besøkte Stasi-Fengselet i Berlin. Vi ble guidet rundt av en som selv hadde sittet inne i fengselet, som fortalte sin gripende historie. På kvelden var det tid for den mest omstridte konserten/opptreden på turen nemlig The Tiger Lillies. Dette var kanskje den opplevelsen som skapte mest diskusjon gjennom turen. Enten elsket du konserten ellers hata du den. Berlin var kanskje den mest spennende byen i løpet av turen og vi fikk kanskje litt kort tid her.

København

Vi ankom horestrøket i København ca kl 17 onsdag 16 november. Vi fikk utdelt 500 danske kroner og ble sendt ut i horestrøket i København for å finne ”mat”.  Deretter bar det videre på konsert på Vega med Foster the People. Oppvarmingsbandet var like dårlig som Ståles musikkinnslag på sommeravslutning i 6. klasse (i følge han selv). For mange var konserten med Foster the People en opptur, og vi var for første gang på turen over gjennomsnittsalderen blant publikum. 

Dagen etter bar det over gata på vietnamesisk ”restaurant” for å spise frokost. Dette var ikke til å sammenliknes med frokosten i Berlin men den var forholdsvis grei. Det mest spennende som skjedde var hun stakkars dama som datt ned trappa. Synne fikk vondt av henne. Etter frokosten diltet hele saueflokken etter Birgit på omvisning i København. Etter en god times forvirrende sightseeing fikk vi gå for oss selv (Men ikke alene, da, vi måtte være minst to!!! Sa Birgit.). Konserten på kvelden var en meget spesiell opplevelse. Ståle ledet oss til Christiania, hvor vi ble møtt av utslitte folk rundt oljetønner og løshunder. Christiania er et eget samfunn i København hvor menneskene lever enkelt og har sine egne regler. Christiania er heller ikke med i EU. Konserten med Look Mexico var en opptur, selv om vi utgjorde 80 % av publikum.

En ny dag ventet, og vi startet dagen med et besøk i Sjømannskirken. Her ble vi møtt av en meget snakkesalig prest, men til slutt fikk vi øvd litt på julesanger og andre sanger. Det var en spennende opplevelse å se hvordan sjømannskirken er i andre land, og det var imponerende at de hadde norsk skifer fra Oppdal og eldgammel stråtapet som også var fra Norge. Dessuten var det veldig god akustikk i rommet, og det var mange operasangere som likte å synge der.  Etter litt fritid bar det videre på studentkonsert i Trinitatiskirken, og dette synes Erik var kjempemorsomt. Og så var de veldig flinke. På kvelden var vi på jazzklubb og hørte på noe som så ut som et familieband som spilte funk. Musikken deres appellerte virkelig til det eldre publikum, og det var de som slo seg mest løs.

Vår siste dag i København ble brukt til å være med på et syv timers langt gospelseminar. For noen var dette altfor lenge og for noen var dette nokså morsomt. Det som alle er enige om er at de norske tenorene (Guttene i musikklassen.) rocka. Schmuud. Dagens middag ble fortært på en tyrkisk restaurant, og her annonserte Birgit at det ikke ble noe av søndagens besøk til sjømannskriken. Dette var alle veldig fornøyde med, for da kunne vi ta en tidligere ferje hjem til Norge.

Søndagen gikk med til buss, ferje, buss, ferje og buss. Og posesjekk. Så kom vi tilbake til Fredtun, og alle var veldig glade. Vi var alle enige om at vi hadde hatt en fin tur med mange nye inntrykk, opplevelser og konserter som vi aldri hadde valgt å gå på selv.