Klokka elleve på morgenen 19. januar landet vi, og kunne endelig si oss ferdig med flyturer for en liten stund. Utenfor flyet ventet det en vegg av varme som slo oss midt i fleisen. Vi kom inn på Kilimanjaro Airport og etter noen timer med passkontroll og sjekk av visum sto vi endelig på Tanzaniansk asfalt, og ble stekt av sola.
Da vi kom ut av flyplassen kom vi til vårt første møte med Paul, reiseguiden vår. Han viste oss bort til vår søte trange buss, der det var så “mye” plass at bagasjen måtte festes på taket. Vi kjørte fra flyplassen til Arusha for å komme oss til hostellet Lost in Africa, hvor vi skulle bo de første dagene. På veien så vi allerede kontraster fra Norge. Folk gikk med kurver på hodet, bilene var overfylt med både folk og varer, og trafikken var rett og slett skummel!
Marked og Barnesenter
Første dagen skulle vi på marked for å se og ev kjøpe ting til et barnesenter vi skulle på litt senere på ettermiddagen.
Noen fikk kjøpt frukter, hatter, bilder og t-skjorter, andre hadde oppgave av å handle inn til barnesenteret og fikk kjøpt store pakker med ris, mel og sukker og andre type ting barnesenteret trengte.
Vi gjorde oss ferdig på markedet, før vi turet videre til Wehaf Foundation Children Center. Vi ble ønsket velkommen og fikk gå inn til barna. Ting skjedde utrolig fort da vi kom inn - med en gang barna så oss, så løøøp de til oss for å holde oss i hånda, bli bært og ha det gøy.
Vi fikk også lov til å perle armbånd og smykker, mens vi fikk god informasjon om hva organisasjonen holdt på med. Weha Foundation fokuserer på velværen til sårbare damer, barn og folk som er smittet med HIV/AIDS. De tar for seg disse sårbare gruppene for å sammen skape bedre helse og samfunn for de. Etter en informasjonsrike lunsj, fikk vi lov til å leke med barna i noen timer til før vi dessverre måtte ta farvel.
Det satt inntrykk hos flere av oss hvor mye de stolte på oss og hvor glade de var for at vi var der og kunne leke med dem. De har hatt en tung start på livet og likevel virker de glade og takknemlige for alt de har.
Blålys 113 besøker Haydom Lutheran Hospital
På turen til Haydom fikk vi se mye natur og dyr, bl.a bavianer og zebraer. Vi fant fort ut at turen kom til å ta mye lenger tid enn de 4-6 timene vi var lovet, så vi la oss godt tilrette og holdt humøret oppe. I løpet av turen hilste vi på veldig mye lokal befolkning, og vi sa sikkert Jambo (hei) et par tusen ganger i løpet av denne turen.
Etter 14 timer ankom vi endelig til Haydom Lutheran Hospital og vi fikk rommene våre og matservering. En velfortjent middag.
Vi startet alle dagene på Haydom ganske tidlig, med frokost og en tur til den lokale kirken der vi fikk med oss en gudstjeneste på swahili.
Vi fikk omvisning rundt på området av en av de ansatte, hvor vi fikk se de ulike avdelingene og hvordan sykehuset opererte. Alle vi elever ble pressa sammen inn på små undersøkelsesrom, med pasienter til stedet. Selv om pasientfokus kanskje ikke sto så høyt der nede, er det å være imøtekommende noe vi nordmenn kan lære av.
Vi kunne velge litt hvor vi ville være med og hospitere. Dagene på sykehuset var rolig, men flere av oss fikk oppleve livets største gave, en fødsel. Fødselen var kjempespennende og vi fikk informasjon hele veien om hva som skjedde av norske jordmorstudenter.
En gruppe elever fikk overse en gastroskopiundersøkelse, en annen gruppe tok turen innom psykiatrien, som viste seg å egentlig være en plass for rehabilitering. Andre var på kvinneklikken, hvor de fikk se hvordan de veier babyer, tar vaksiner og få se en ultralyd. Et par andre fikk være med den lokale ambulansen på et palliativt oppdrag (Palliativ betyr siste fase i livet) og dagen ble avsluttet med enda en fødsel.
Vi avsluttet dagene med felles med en kveldssamling der noen elever også fikk ha sin “ord for dagen”, og litt informasjon om morgendagen.
ReSTART på home stay
Mens 113 dro til Haydom dro vi på ReSTART på home stay.
Her ble to og to elever plassert ut i ulike familier, for å oppleve hverdagen i en ny kultur, med nye mennesker. Og det ble det! Å få oppleve å være en del av en familie, å bli ønsket velkommen, tatt med med oppriktighet - det var en opplevelse å ta med seg hjem!
Derfra besøkte vi to av de 126 stammene i Tanzania, og se hverdagen til de som lever av jakt og sanking, og som lever en så utrolig annerledes hverdag enn oss - at det er nesten vanskelig å tro. Innimellom dette besøkte vi ulike prosjekter, både skoler, barnehjem, sosialt entreprenørskap og hjelpearbeid, og fikk oppleve lokalt engasjement for hjelpe situasjoner for de vanskeligstilte. Vi fikk dermed oppleve å både komme tett på mennesker, stor variasjon i opplevelser, og ekte afrikansk kultur.
Safari i Serengeti
På vei til campen stoppet vi først ved Ngorongoro-krateret og så på utsikten over krateret. Vi kjørte også forbi en stamme som bodde i hytter inne i parken, sammen med dyrene. Sebraene og gnuene gikk rundt på området sammen med menneskene, noe som var veldig kult å se.
Vi kjørte forbi masse dyr på veien. Gnuer så langt vi kunne se, sjiraffer, løver og masse sebraer. Da vi kom frem var solen på vei ned, og vi måtte derfor begynne å sette opp teltene før det ble mørkt. Vi sov midt ute på savannen i telt, på en camp. Campen besto av tre bygg, et kjøkken, et tilfluktsrom og toaletter. Dyrene gikk fritt rundt ved campen, men det var markert et område hvor vi hadde lov å være. Gresset rundt campen var høyt, mens inne på campen var det lavt. Dette laget et skille mellom oss og dyrene. Dyrene liker nemlig ikke å tråkke på lavt gress, og vi fikk streng beskjed om å ikke gå over på dyrenes område. Alt utenfor grensen var dyrenes hjem og vi var gjester. Da vi hadde slått opp teltene, og flyttet bagasjen inn, så fikk vi servert en god og varm middag, som våre helt egne kokker hadde laget på kjøkkenet. Etter middag hadde vi en liten kveldssamling, før det ble mulighet for å legge seg, ettersom vi skulle opp tidlig neste morgen.
Om natta var det mange dyr rundt campen. Vi hørte løver og elefant flere ganger i løpet av natten. Det var også blitt observert hyener rundt campen på natten.
Vi sto opp 05.30 for å få med oss soloppgangen, og for å få med oss dyrene, som er mest aktive om morgenen. Det regna dessverre fra morgenen av så det var ikke noe soloppgang, og dyrene hadde gjemt seg. Veiene ble gjørmete, noe som gjorde at det ble veldig humpete, og veldig glatt på veien. Lastebilen gled i gjørma, og vinglet noe voldsomt. Vi som satt inni, måtte holde oss godt fast og passe på tingene våre. Når regnet ga seg så fikk vi se impala, dikdik, ørn, krokodille, apekatt, buffalo og mye mer. Vi fikk også se løver og sjiraffer veldig nærme bilen. Løvene lå og solte seg i gresset bare noen meter fra veien.
Vi dro tilbake til campen for å spise en god og varm lunsj, og da fikk vi også besøk av en flokk nysgjerrige bavianer som kom til campen.
Så var det ut på disse våte, oversvømte veiene igjen. Lastebilen kjørte seg fast og den spant lenger og lenger ned i gjørma. Etter lang tid kom vi oss endelig løs, til full jubel.
Vi hadde ennå ikke sett elefanter på denne turen, men mens vi satt fast hadde vi hørt noen i nærheten. Så gleden var stor da det endelig sto to unge elefanter og spiste mat i solnedgangen. Det var et magisk øyeblikk, som traff oss alle veldig sterkt.
Stillheten senket seg i lastebilen, ikke en lyd var til å høre, utenom elefantene som dro opp en ny busk for å knaske på. Veldig kult å tenke på, at dersom vi ikke hadde satt oss fast så hadde vi nok ikke fått sett de elefantene.
Etter en stund, gikk turen tilbake til campen, i verdens mest magiske solnedgang. Vi spiste kveldsmat på campen, og hadde en liten kveldssamling, også var det rett til sengs.
Den ene natta på campen begynte det å lyne rett ved oss, og det buldra og brakte i himmelen så hele kroppen ristet. Når adrenalinet har kikket inn og folk ligger litt skremte inne i teltene sine, så roper Daniel «ALLE INN PÅ KJØKKENET NÅ». Det ble da bestemt av at vi flytter alle teltene inn på kjøkkenet og tilfluktsrommet. En spennende twist på vår siste natt i Serengeti.
Siste dagene i Zanzibar
Vi tok flyet fra Arusha til Zanzibar - her skulle vi få slappe av med sol, krystallblått hav og hvite strender.
Når vi kom fram fikk vi lov til å gjøre litt som man ville, men det første vi gjorde var å gå alle samlet ned til stranden for å slikke litt sol. VI ble nesten alle nokså solbrent.
Neste dag startet tidlig for de som ønsket å bli med på dagens eventyr, snorkling med delfiner. Båtturen ut på det asurblå vannet var magisk, det var nesten surrealistisk å se delfiner svømme rett ved siden av oss. Mange av oss forventet en rolig tur hvor vi skulle svømme ved siden av delfinene, dette ble det ikke. Når guidene så delfinene, satt de motoren på høyeste gir og kjørte etter dem, det ble nesten “Delfinjakt”. Vi i båtene måtte gjøre oss klare med svømmeføtter og dykkermasker og vente til guidene sa GO,GO,GO! Look down! før vi hoppet ut i håp om å få se delfiner.
Det neste vi skulle var å bade med skilpadder. Vi fikk sjøgress til å mate de med før vi gikk ned i Skilpaddegrotten. Det var en grotte full av havskilpadder som kom for å spise og flaggermus i taket. Havskilpaddene var store, rolige og majestetiske. Det var fascinerende å se de på et så nært hold. Vannet var krystallklart og det var lett å se hvor fredelige og grasiøse disse skapningene var.
Til ettertanke
Vi ser at vi er så heldige som bor i Norge, både med tanke på trygghet og helsevesenet.
Vi ser også at vi kan bli mye flinkere til å vise takknemlighet for dette. De vi har møtt er så takknemlige for det lille de har, mens vi fort kan glemme hvor heldige vi er som lever i overflod.
Comentários